Høstens reality sesong har startet og jeg er allerede dritt lei. Denne reality bølgen bare varer og varer. Det startet med Big Brother. Som handlet om å følge med på mennesker som drikker, smisker og sviker i et lite lukket samfunn. Nesten som en kult vil jeg si. Der alkoholen var deres hellige.
Nå lages det reality av alt. Fra å finne enda flere nye talenter til å se menn klare seg alene uten sine kvinner. Nettopp dette konseptet irriterer meg til tusen, og jeg blir oppgitt. Siden lever vi fortsatt på 50-tallet eller? Hvorfor skal man enda synes synd på menn når konene tar seg ferie. Det er som om kona har sviktet mannen helt og hun må jo være helt uten hjerte som kan gjøre noe sånt. Egoistiske kvinnfolk.
Noen ganger har jeg tenkt: Hva slags reality kunne jeg vært med på? Farmen og 71 grader Nord er de eneste svarene som kommer da, men uansett hvilket reality program du er med på er det stor sjanse for at TV-kanalen vil gjøre deg om til verdens dummeste eller slemmeste. Men igjen kan man egentlig forvente noe annet når en er så lite betenkt at en skriver bort alle sine rettigheter på seg selv.
Reality er ikke lenger heller reality. Om det noen gang egentlig har vært det er jeg ikke sikker på, men til og med reality blir planlagt og jeg vil gi det navnet såpeopera-virkelighet. TV-kanalene putter inn twister og hvisker litt i ørene til "Henriette" at "Pia" ikke liker hun så godt og dermed får vi i publikum følge enda en catfight over hvem som sa hva. Fordi den som sier en annen er dum, dem er dumme dem.
Greit, det er det mennesker vil se. Krangling, sex, fyll og mennesker som gråter, og gjør de ikke det bare fordi de har meldt seg på programmet må vi komme med eplet og friste. Sånn ble paradis til menneskelig. For min del synes jeg man finner nok av denne realityen i virkeligheten til at jeg skal måtte få det opp på TV-skjermen når jeg først skrur den på for å ta en liten hvil fra virkeligheten.
Nå vil jeg heller se mer NRK fredags underholdning og mindre av bikiner på et luksushotell.
.
for 7 år siden
