torsdag 18. mars 2010

Se&Hør, en parasitt?

"En helt vanlig dag på jobben"
_________________________________

Tekst: Madiken Wilberg

Filmen "En helt vanlig dag på jobben" er en film basert på boken til Håvard Melnæs. Den tar for seg Se&Hørs innside, eller som jeg vil kalle det en bakside. Denne baksiden har egentlig de fleste av oss visst om, og det at Se&Hør bruker dirty triks for å få saker kommer ikke som et stort sjokk. Allikevel får man øynene mer opp, og jeg håper de ikke lenger bruker slike metoder, men har lært at dette er å gjøre vondt mot andre, og særlig for de uvitende "vanlige" mennesker som ikke er vant til media.

Filmen er som sagt basert på boken til Håvard Melnæs og vi får i filmen se det fra hans ståsted. Jan Gunnar Røise spiller Håvard, og vi får se fra da Håvard startet å jobbe for Se&Hør, som bare en ypling, og som etter hvert gjør hva som helst for å bli en i gjengen. Trusler, falskhet og bestikking er en del av arbeidsdagen. Hovedparten av filmen handler om Melnæs sitt forhold til Sven O. Høiby, og hvordan de behandlet Mette-Marit på starten av hennes tid i kongefamilien.

"En hel vanlig dag på jobben" synes jeg er en bra film. Vil si den ligger på rundt firer-femmer på terningen, og er verdt å se. Passer dog nok best for de som har interesser innenfor media. Den setter de fleste av karakterene i et bedre lys enn det de fleste har hatt inntrykk av de i virkeligheten. En rekke følelser blir spilt på og jeg rakk å være rasende, trist og jeg opplevde til og med å ha medfølelse for noen av personene. Det eneste som trekker filmen ned er at den hopper for mye inn og ut av filmen. Dette fordi den går fra film til bak på settet der vi møter den ekte Håvard Melnæs, som forteller hvordan han hadde det også videre i sin tid i Se&Hør. Dette kunne de spart seg for da det virker forvirrende og tar fokuset vekk fra filmen.


Ellers er det beundringsverdig av Håvard Melnæs å trosse sin egen fortid. Jeg reiser meg og applauderer.

torsdag 18. februar 2010

Skippertak bort fra barndommen

Dette diktet er skrevet med inspirasjon fra sangen til Owl City - Fireflies

Lekene må puttes i pappesken tilslutt.
Den blonde dukken med rosa kinn titter opp på deg med store øyne.
Hun vet hun skal forsvinne i mørket og støves ned.
Barnets drømmer handler ikke lenger om å bli prinsesse.
Drømmen legges også ned i en pappeske, sammen med resten av barndommen.
Den pakkes bort og på et lite blunk var den over.
Det tok noen år, men beviset skjedde på en liten time.

Madiken Wilberg

torsdag 21. januar 2010

Små lykke dråper i havet

Av og til er det slik at små ubetydelige øyeblikk kan endre og prege resten av dagen din, men noen ganger også resten av livet. Du vil huske disse øyeblikkene, men mest av alt vil du huske lykkefølelsen fra akkurat da. Disse øyeblikkene skjer rundt oss og med oss hele tiden, og hadde vi bare tatt oss tid til å ikke bare gå forbi de tror jeg de fleste ville oppleve at depresjoner kan kureres med en liten lysstråle. Som oftest er det de små tingene som gjør noe for deg, men de store og ofte materialistiske blir bare overflødige, og de har ingen betydning for oss. De bare er der.

Her er fem små og fine ting som gjør dagene mine bedre:

1) Å ligge under dyna når resten av huset er iskaldt en tidlig morgen, eller enda bedre ikke bare den tidlige morgenen, men helst til minst 12.00. Enda bedre er det når kjæresten disker opp med frokost på sengen.

2) Å ha på fine og vide skjørt som rekker akkurat over knærne. Fordi når du snurrer rundt med de i stor fart dannes det fine mønstre. I tillegg står du igjen med en herlig svimmel følelse. Noe som beviser at man trenger ikke alkohol for å kjenne deg brisen.

3) Å se at nyhetene putter inn små saker fra en liten bygd om noe de fleste tenker er irrelevant for resten av oss, men som egentlig bringer håp tilbake i verden. Fordi da er det ikke bare mord, naturkatastrofer og krig. Overalt i verden er det alltid mennesker som gjør fine ting, og det varmer å se at nyhetene tar seg tid til å fortelle dette også.

4) Å høre yndlingssangen din begynne å spille på radioen når en egentlig ikke er i godt humør. Tre minutter senere smiler jeg igjen, og det som fikk meg i dårlig humør virker ikke så viktig lenger, og tynger ikke like mye.

5) Å få blomster på døren, fordi du er syk og folk tenker på deg selv om at du ikke har vist særlig store livstegn på en god stund.

onsdag 23. september 2009

Reality vekk med deg

Høstens reality sesong har startet og jeg er allerede dritt lei. Denne reality bølgen bare varer og varer. Det startet med Big Brother. Som handlet om å følge med på mennesker som drikker, smisker og sviker i et lite lukket samfunn. Nesten som en kult vil jeg si. Der alkoholen var deres hellige.

Nå lages det reality av alt. Fra å finne enda flere nye talenter til å se menn klare seg alene uten sine kvinner. Nettopp dette konseptet irriterer meg til tusen, og jeg blir oppgitt. Siden lever vi fortsatt på 50-tallet eller? Hvorfor skal man enda synes synd på menn når konene tar seg ferie. Det er som om kona har sviktet mannen helt og hun må jo være helt uten hjerte som kan gjøre noe sånt. Egoistiske kvinnfolk.

Noen ganger har jeg tenkt: Hva slags reality kunne jeg vært med på? Farmen og 71 grader Nord er de eneste svarene som kommer da, men uansett hvilket reality program du er med på er det stor sjanse for at TV-kanalen vil gjøre deg om til verdens dummeste eller slemmeste. Men igjen kan man egentlig forvente noe annet når en er så lite betenkt at en skriver bort alle sine rettigheter på seg selv.

Reality er ikke lenger heller reality. Om det noen gang egentlig har vært det er jeg ikke sikker på, men til og med reality blir planlagt og jeg vil gi det navnet såpeopera-virkelighet. TV-kanalene putter inn twister og hvisker litt i ørene til "Henriette" at "Pia" ikke liker hun så godt og dermed får vi i publikum følge enda en catfight over hvem som sa hva. Fordi den som sier en annen er dum, dem er dumme dem.

Greit, det er det mennesker vil se. Krangling, sex, fyll og mennesker som gråter, og gjør de ikke det bare fordi de har meldt seg på programmet må vi komme med eplet og friste. Sånn ble paradis til menneskelig. For min del synes jeg man finner nok av denne realityen i virkeligheten til at jeg skal måtte få det opp på TV-skjermen når jeg først skrur den på for å ta en liten hvil fra virkeligheten.


Nå vil jeg heller se mer NRK fredags underholdning og mindre av bikiner på et luksushotell.

torsdag 10. september 2009

onsdag 9. september 2009

Skoleblogg

Det her er en blogg kun for tekster laget på skolen.